Bokmålsordboka
stunte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stunte | stunter | stunta | har stunta | stunt! |
| stuntet | har stuntet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stunta + substantiv | stunta + substantiv | den/det stunta + substantiv | stunta + substantiv | stuntende |
| stuntet + substantiv | stuntet + substantiv | den/det stuntede + substantiv | stuntede + substantiv | |
| den/det stuntete + substantiv | stuntete + substantiv | |||
Uttale
stunˊte eller stønˊteBetydning og bruk
utføre stunt