Bokmålsordboka
episenter, episentrum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et episenter | episenteret | episenterepisentre | episenteraepisentrene |
| et episentrum | episentrumet | episentraepisentreepisentrum | episentraeneepisentreneepisentrumaepisentrumene |
Opphav
av epi-Betydning og bruk
- punkt på jordoverflaten som ligger rett over utgangspunktet for et jordskjelv;jamfør hyposenter
- i overført betydning: sentrum for viktig hendelse eller fenomen
Eksempel
- et episenter for terrorisme;
- bydelen har blitt et episenter for ujålete mat