Bokmålsordboka
albue 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en albue | albuen | albuer | albuene |
Opphav
norrønt al(n)bogi, ǫlnbogi, av aln, ǫln ‘underarm’ og boge, bueBetydning og bruk
- midtre ledd på armen
Eksempel
- han brukte albuene til å dra seg framover;
- slite hull på albuen – dvs. på ermet;
- støte albuen
- albuformet rørstykke;jamfør kne (5)
Faste uttrykk
- ha spisse albuerkomme seg fram;
være frekk og pågående;
gjøre karriere uten å ta hensyn til andre