Bokmålsordboka
dyreplager, dyrplager
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dyreplager | dyreplageren | dyreplagere | dyreplagerne |
en dyrplager | dyrplageren | dyrplagere | dyrplagerne |
Betydning og bruk
person som plager (1 dyr (1, 1)
Eksempel
- de ble beskyldt for å være dyreplagere