Bokmålsordboka
vriste
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å vriste | vrister | vrista | har vrista | vrist! |
| vristet | har vristet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| vrista + іменник | vrista + іменник | den/det vrista + іменник | vrista + іменник | vristende |
| vristet + іменник | vristet + іменник | den/det vristede + іменник | vristede + іменник | |
| den/det vristete + іменник | vristete + іменник | |||
Походження
norrønt reista ‘vri, bøye’; jamfør vri (2Значення та вживання
rive og vri (ut av grep);
tvinge noen til å gi slipp på
Приклад
- vriste seg løs;
- de vristet kniven fra ham;
- prøve å vriste penger ut av statsbudsjettet;
- vriste makten fra noen