Bokmålsordboka
volontør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en volontør | volontøren | volontører | volontørene |
Opphav
fransk volontaire ‘frivillig’, av latin voluntas ‘vilje’; ø-en etter mønster av ord som ekspeditør og redaktørBetydning og bruk
ung person som arbeider gratis eller for liten lønn på kontor eller lignende, som regel for å skaffe seg praktisk opplæring