Bokmålsordboka
volde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å volde | volder | voldte | har voldt | vold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| voldt + substantiv | voldt + substantiv | den/det voldte + substantiv | voldte + substantiv | voldende |
Opphav
norrønt valda, egentlig ‘ha makt over’Betydning og bruk
være årsak til
Eksempel
- volde skade, bry, vanskeligheter;
- volde noens død