Bokmålsordboka
vokter
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en vokter | vokteren | voktere | vokterne |
Значення та вживання
person som vokter;
person som holder vakt, har tilsyn med eller passer på noe eller noen;
person som har til yrke å vokte;
Приклад
- fangene rømte fra vokteren;
- hun opptrer som moralens vokter
- som etterledd i ord som
- bomvokter
- fangevokter
- skogvokter