Bokmålsordboka
vokalise
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vokalise | vokalisen | vokaliser | vokalisene |
Opphav
fra fransk; av vokalisereBetydning og bruk
sangøvelse på vokaler, uten tekst
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vokalise | vokalisen | vokaliser | vokalisene |