Bokmålsordboka
vinterkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vinterkjøring | vinterkjøringen | vinterkjøringer | vinterkjøringene |
| hunkjønn | ei/en vinterkjøring | vinterkjøringa | ||
Betydning og bruk
kjøring på frossen mark eller snøføre