Bokmålsordboka
vift 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vift | viften | vifter | viftene |
Opphav
frå svensk; samme opprinnelse som vift (2Faste uttrykk
- være ute på viftvære ute og more seg
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vift | viften | vifter | viftene |