Bokmålsordboka
vidåtte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vidåtte | vidåtten | vidåtter | vidåttene |
hunkjønn | ei/en vidåtte | vidåtta |
Opphav
norrønt víðátta, -åtte; kanskje beslektet med norrønt háttr ‘art, slag’Faste uttrykk
- på vidåtta(komme, være) på vidvanke, på viddene