Bokmålsordboka
vesen
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vesen | vesenet | vesenvesener | vesenavesenene |
Opphav
fra lavtysk, av wesen ‘være’Betydning og bruk
Eksempel
- politikkens vesen;
- kapitalismens innerste vesen
- brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning;
- i ord som
- brannvesen
- helsevesen
- veivesen
Faste uttrykk
- gjøre vesen avlage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen;
tillegge noe (for) stor betydning- barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg