Bokmålsordboka
vesen
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et vesen | vesenet | vesenvesener | vesenavesenene |
Opphav
fra lavtysk av wesen ‘være’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- gjøre vesen avtillegge noe (for) stor betydning, lage (for) mye oppstuss omkring noe