Bokmålsordboka
boikotte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å boikotte | boikotter | boikotta | har boikotta | boikott! |
| boikottet | har boikottet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| boikotta + substantiv | boikotta + substantiv | den/det boikotta + substantiv | boikotta + substantiv | boikottende |
| boikottet + substantiv | boikottet + substantiv | den/det boikottede + substantiv | boikottede + substantiv | |
| den/det boikottete + substantiv | boikottete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bruke boikott;
slutte å handle med, holde seg borte fra
Eksempel
- boikotte et land;
- boikotte et møte