Bokmålsordboka
vernalisere
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å vernalisere | vernaliserer | vernaliserte | har vernalisert | vernaliser! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
vernalisert + іменник | vernalisert + іменник | den/det vernaliserte + іменник | vernaliserte + іменник | vernaliserende |
Походження
av latin vernalis; av latin vernus ‘som gjelder våren’Значення та вживання
få kulturplante til å blomstre (og sette frukt) tidligere enn vanlig ved å gi frøene unormalt lav temperatur en viss tid