Bokmålsordboka
bohave
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bohave | bohavet | bohaver | bohavabohavene |
Opphav
fra dansk; etterleddet samme opprinnelse som norrønt hagr ‘gods’Betydning og bruk
innbo, møbler
Eksempel
- stoler og annet bohave