Bokmålsordboka
verdensrekord
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en verdensrekord | verdensrekorden | verdensrekorder | verdensrekordene |
Betydning og bruk
- særlig i idrett: beste godkjente resultat i en gren, øvelse
Eksempel
- sette verdensrekord på 500 m
- spøkefullt, ironisk:
Eksempel
- verdensrekord i sen saksbehandling