Bokmålsordboka
vegne
substantiv
| flertall |
|---|
| ubestemt form |
| vegne |
Opphav
norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtyskBetydning og bruk
- i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
Eksempel
- skamme seg, glede seg på deres vegne – i deres sted;
- på egne og andres vegne – for seg selv og andre;
- tale på sin manns vegne
Faste uttrykk
- alle vegnei alle retninger;
overalt- se blomster alle vegne
- på vegne avsom representant eller talsperson for noen
- takke på vegne av bygdefolket;
- hun tok i mot prisen på vegne av hele gruppa;
- tre av på naturens vegneeufemistisk: late vannet, tømme tarmen