Bokmålsordboka
blåse 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blåse | blåsen | blåser | blåsene |
| hunkjønn | ei/en blåse | blåsa | ||
Opphav
av blåse (2Betydning og bruk
- luftfylt kule festet i overkanten av fiskegarn for å hindre det i å synke og gjøre det lett synlig
- bøye (2, 1) av plast eller lignende
Eksempel
- båten er fortøyd til blåsa
Eksempel
- høre blåsa fra fabrikken;
- russen blåste i blåsene sine