Bokmålsordboka
blånekte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blånekte | blånekter | blånekta | har blånekta | blånekt! |
| blånektet | har blånektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blånekta + substantiv | blånekta + substantiv | den/det blånekta + substantiv | blånekta + substantiv | blånektende |
| blånektet + substantiv | blånektet + substantiv | den/det blånektede + substantiv | blånektede + substantiv | |
| den/det blånektete + substantiv | blånektete + substantiv | |||
Opphav
av blå-Betydning og bruk
nekte plent
Eksempel
- hun blånektet for å ha kjørt for fort