Bokmålsordboka
vederfares
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний |
|---|---|---|---|
| å vederfares | vederfares | vederfartes | har vederfartes |
Походження
etter lavtysk weddervaren ‘fare imot, ramme’Значення та вживання
bli til del;
hende med;
skje med
Приклад
- at dette skulle vederfares oss!