Artikkelside

Bokmålsordboka

blåmandag

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en blåmandagblåmandagenblåmandagerblåmandagene

Opphav

etter tysk blauer Montag ‘blå mandag’, etter fargen som ble brukt i kirkene mandagen i fasteuka

Betydning og bruk

  1. mandag etter fastelavnssøndag
  2. dag da en kjenner seg elendig etter festing;
    dagen derpå
  3. dag da en angrer på noe en har gjort eller vært med på;
    tid da ubehagelige konsekvenser av tidligere seire eller suksesser melder seg
    Eksempel
    • politikerne våknet til en økonomisk blåmandag