Bokmålsordboka
blåknute
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blåknute | blåknuten | blåknuter | blåknutene |
Opphav
førsteleddet trolig opprinnelig norrønt brá, av bregða ‘flette’; jamfør blå-Betydning og bruk
svært hard knute som er vanskelig å løsne