Artikkelside

Bokmålsordboka

varte

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å varte	varter	varta	har varta	vart!
		vartet	har vartet
		vartet	har vartet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
varta + substantiv	varta + substantiv	den/det varta + substantiv	varta + substantiv	vartende
vartet + substantiv	vartet + substantiv	den/det vartede + substantiv	vartede + substantiv
vartet + substantiv	vartet + substantiv	den/det vartete + substantiv	vartete + substantiv

Opphav

fra tysk ‘passe, stelle’; beslektet med var (

Betydning og bruk

servere; stå til tjeneste (for), i uttrykk som

Eksempel

varte opp;
varte opp ved bordet;
varte opp gjestene;
kreve å bli vartet opp sent og tidlig;
varte opp med kaffe og kaker;
laget vartet opp med glimrende spill