Bokmålsordboka
bløgge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bløgge | bløgger | bløgga | har bløgga | bløgg! |
| bløgget | har bløgget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bløgga + substantiv | bløgga + substantiv | den/det bløgga + substantiv | bløgga + substantiv | bløggende |
| bløgget + substantiv | bløgget + substantiv | den/det bløggede + substantiv | bløggede + substantiv | |
| den/det bløggete + substantiv | bløggete + substantiv | |||
Opphav
norrønt blóðgaBetydning og bruk
skjære eller stikke fisk slik at blodet renner ut;