Bokmålsordboka
blære 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blære | blæren | blærer | blærene |
| hunkjønn | ei/en blære | blæra | ||
Opphav
av samme rot som norrønt blaðra; beslektet med blåse (2Betydning og bruk
- liten boble av luft eller gass i væske eller størknet masse;luft- eller væskefylt utposing, for eksempel i hud eller malingslag;blemme
- poselignende innretning eller organ
Eksempel
- blæra i fotballen
- som etterledd i ord som
- galleblære
- svømmeblære
- urinblære
- i overført betydning: hoven (2) person