Bokmålsordboka
vanetenking, vanetenkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vanetenking | vanetenkingen | vanetenkinger | vanetenkingene |
en vanetenkning | vanetenkningen | vanetenkninger | vanetenkningene | |
hunkjønn | ei/en vanetenking | vanetenkinga | vanetenkinger | vanetenkingene |
ei/en vanetenkning | vanetenkninga | vanetenkninger | vanetenkningene |
Betydning og bruk
tenkning i tradisjonelle baner
Eksempel
- utenrikspolitisk vanetenking