Bokmålsordboka
vandrer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vandrer | vandreren | vandrere | vandrerne |
Betydning og bruk
- person som går til fots
Eksempel
- en ensom vandrer
- (jente)speider i aldersgruppen 13–15 år