Bokmålsordboka
vandal
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vandal | vandalen | vandaler | vandalene |
Opphav
latin flertall vandaliBetydning og bruk
- person av en østgermansk folkestamme som blant annet plyndret Roma i år 455 e.Kr.
- person som driver hærverk
Eksempel
- vandaler har vært på ferde på tunnelbanen