Bokmålsordboka
valurt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en valurt | valurten | valurter | valurtene |
hunkjønn | ei/en valurt | valurta |
Opphav
etter svensk; trolig av vällaBetydning og bruk
plante i rubladfamilien med rot som før ble brukt som sårmiddel, Symphytum