Bokmålsordboka
uventet, uventa
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| uventa | uventa | uventa | uventa |
| uventet | uventet | uventede | uventede |
| uventete | uventete | ||
Значення та вживання
som en ikke er forberedt på eller har ventet (2;
Приклад
- få et uventet besøk;
- dødsfallet kom ikke uventet;
- det oppstod en uventet situasjon under arrangementet
- brukt som adverb:
- veien var uventet lang;
- rennet gikk uventet dårlig