Bokmålsordboka
uttvære
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å uttvære | uttværer | uttværa | har uttværa | uttvær! |
uttværet | har uttværet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
uttværa + substantiv | uttværa + substantiv | den/det uttværa + substantiv | uttværa + substantiv | uttværende |
uttværet + substantiv | uttværet + substantiv | den/det uttværede + substantiv | uttværede + substantiv | |
den/det uttværete + substantiv | uttværete + substantiv |
Betydning og bruk
- trekke i langdrag, tvære ut
Eksempel
- han uttværet samtalen
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en uttværet forestilling