Bokmålsordboka
blottlegge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å blottlegge | blottlegger | blottla | har blottlagt | blottlegg! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
blottlagt + substantiv | blottlagt + substantiv | den/det blottlagte + substantiv | blottlagte + substantiv | blottleggende |
Opphav
fra tysk; jamfør blotteBetydning og bruk
legge åpent i dagen;
Eksempel
- tenåringens blottlagte mage;
- blottlegge privatlivet sitt på tv;
- hun blottla sine hensikter