Bokmålsordboka
utsultet, utsulta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utsulta | utsulta | utsulta | utsulta |
| utsultet | utsultet | utsultede | utsultede |
| utsultete | utsultete | ||
Betydning og bruk
utmattet, kraftløs av sult
Eksempel
- dyra var helt utsultet