Bokmålsordboka
utstå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utstå | utstår | utstoutstod | har utstått | utstå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utstått + substantiv | utstått + substantiv | den/det utståtte + substantiv | utståtte + substantiv | utstående |
Betydning og bruk
- holde ut;lide
Eksempel
- hun måtte utstå forferdelige smerter
- tåle, fordra
Eksempel
- de kan ikke utstå hverandre
- brukt som adjektiv: som er gjennomført
Eksempel
- etter utstått prøvetid
- bli utsatt;vente
Eksempel
- saksbehandlingen måtte utstå til neste dag