Bokmålsordboka
utstråle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstråle | utstråler | utstrålte | har utstrålt | utstrål! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utstrålt + substantiv | utstrålt + substantiv | den/det utstrålte + substantiv | utstrålte + substantiv | utstrålende |
Betydning og bruk
sende ut, stråle ut;
i overført betydning:
Eksempel
- hun utstråler en indre harmoni