Bokmålsordboka
utslått 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| utslått | utslått | utslåtte | utslåtte |
Значення та вживання
- som er slått ut med kraft
Приклад
- utslåtte tenner
Приклад
- utslått vann
Приклад
- utslåtte armer;
- utslått hår
- som har tapt;
Приклад
- konkurrenten følte seg utslått etter første runde
- utmattet, avkreftet
Приклад
- være fullstendig utslått etter rangelen