Bokmålsordboka
utslettelse
substantiv hankjønn
utsletting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utslettelse | utslettelsen | utslettelser | utslettelsene |
| en utsletting | utslettingen | utslettinger | utslettingene | |
| hunkjønn | ei/en utsletting | utslettinga | ||
Betydning og bruk
det å utslette;
tilintetgjørelse
Eksempel
- mange minoriteter er truet av utslettelse