Bokmålsordboka
utskrive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utskrive | utskriver | utskreivutskrev | har utskrevet | utskriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utskreven + substantivutskrevet + substantiv | utskrevet + substantiv | den/det utskrevne + substantiv | utskrevne + substantiv | utskrivende |
Betydning og bruk
- mest som adjektiv i perfektum partisipp: kalle til tjeneste, skrive ut
Eksempel
- bli utskrevet til krigstjeneste;
- utskrevne mannskaper
- gi skriftlig tillatelse til å forlate
Eksempel
- hun utskriver de friske pasientene på mandag
- bare som adjektiv i perfektum partisipp: skrive ferdig, fylle med skrift
Eksempel
- utskrevne kladdebøker