Bokmålsordboka
utsikt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utsikt | utsikten | utsikter | utsiktene |
Opphav
etter tysk; av sikt (2Betydning og bruk
- mulighet til å se vidt utover
Eksempel
- leilighet med utsikt over fjorden
- det en kan se fra et mer eller mindre høytliggende sted
Eksempel
- nyte den vakre utsikten
- plass der en kan se vidt utover
Eksempel
- bygge et tårn på utsikten