Bokmålsordboka
utroskap, utruskap
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utroskap | utroskapen | utroskaper | utroskapene |
en utruskap | utruskapen | utruskaper | utruskapene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utroskap | utroskapen | utroskaper | utroskapene |
en utruskap | utruskapen | utruskaper | utruskapene |