Bokmålsordboka
utrøttelig, utrettelig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| utrettelig | utrettelig | utrettelige | utrettelige |
| utrøttelig | utrøttelig | utrøttelige | utrøttelige |
Значення та вживання
som ikke lar seg trøtte ut;
Приклад
- være utrøttelig i sine anstrengelser;
- gjøre en utrøttelig innsats
- brukt som adverb:
- slite utrøttelig