Bokmålsordboka
utrangere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utrangere | utrangerer | utrangerte | har utrangert | utranger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utrangert + substantiv | utrangert + substantiv | den/det utrangerte + substantiv | utrangerte + substantiv | utrangerende |
Uttale
-ransjereBetydning og bruk
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- utrangerte biler, jernbanevogner