Bokmålsordboka
utradere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utradere | utraderer | utraderte | har utradert | utrader! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utradert + substantiv | utradert + substantiv | den/det utraderte + substantiv | utraderte + substantiv | utraderende |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
- fjerne ved radering, radere ut
Eksempel
- staten ble utradert av kartet;
- et helt regiment ble utradert i slaget