Bokmålsordboka
utpensle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utpensle | utpensler | utpensla | har utpensla | utpensl!utpensle! |
| utpenslet | har utpenslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utpensla + substantiv | utpensla + substantiv | den/det utpensla + substantiv | utpensla + substantiv | utpenslende |
| utpenslet + substantiv | utpenslet + substantiv | den/det utpenslede + substantiv | utpenslede + substantiv | |
| den/det utpenslete + substantiv | utpenslete + substantiv | |||
Betydning og bruk
male med små, nøyaktige penselstrøk;
i overført betydning: beskrive detaljert og inngående