Bokmålsordboka
utmerke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utmerke | utmerker | utmerka | har utmerka | utmerk! |
utmerket | har utmerket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utmerka + substantiv | utmerka + substantiv | den/det utmerka + substantiv | utmerka + substantiv | utmerkende |
utmerket + substantiv | utmerket + substantiv | den/det utmerkede + substantiv | utmerkede + substantiv | |
den/det utmerkete + substantiv | utmerkete + substantiv |
Opphav
betydning delvis påvirket av tysk auszeichnenBetydning og bruk
- refleksivt: være særlig god
Eksempel
- eleven utmerker seg i matematikk
- kjennetegne (på en positiv måte)
Eksempel
- den utholdenhet som utmerker henne
- også refleksivt:
- utmerke seg ved stor muskelkraft