Bokmålsordboka
utmattelse
іменник чоловічий
utmatting 1
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en utmattelse | utmattelsen | utmattelser | utmattelsene |
| en utmatting | utmattingen | utmattinger | utmattingene | |
| жіночий | ei/en utmatting | utmattinga | ||
Значення та вживання
- det å være utmattet eller utslitt;mangel på fysisk eller psykisk energi
Приклад
- dø av utmattelse;
- sykdommen førte til utmattelse og smerter;
- segne om av utmattelse;
- kjenne utmattelsen slippe taket
- det å få noen til å bli utmattet;jamfør utmattelseskrig
Приклад
- sørge for utmattelse av fienden