Bokmålsordboka
utløsing, utløysing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utløsing | utløsingen | utløsinger | utløsingene |
en utløysing | utløysingen | utløysinger | utløysingene | |
hunkjønn | ei/en utløsing | utløsinga | utløsinger | utløsingene |
ei/en utløysing | utløysinga | utløysinger | utløysingene |