Bokmålsordboka
utjevning, utjamning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utjamning | utjamningen | utjamninger | utjamningene |
| en utjevning | utjevningen | utjevninger | utjevningene | |
| hunkjønn | ei/en utjamning | utjamninga | utjamninger | utjamningene |
| ei/en utjevning | utjevninga | utjevninger | utjevningene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- utjevning av alle motsetninger