Bokmålsordboka
uthule, uthole
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uthole | utholer | uthola | har uthola | uthol! |
| utholte | har utholt | |||
| å uthule | uthuler | uthulet | har uthulet | uthul! |
| uthulte | har uthult |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uthola + substantiv | uthola + substantiv | den/det uthola + substantiv | uthola + substantiv | utholende |
| utholt + substantiv | utholt + substantiv | den/det utholte + substantiv | utholte + substantiv | |
| uthulet + substantiv | uthulet + substantiv | den/det uthulede + substantiv | uthulede + substantiv | uthulende |
| den/det uthulete + substantiv | uthulete + substantiv | |||
| uthult + substantiv | uthult + substantiv | den/det uthulte + substantiv | uthulte + substantiv | |
Betydning og bruk
- mest som adjektiv i perfektum partisipp: lage fordypning eller hulrom i
Eksempel
- en uthult trestamme
- i overført betydning:
Faste uttrykk
- et uthult begrepet begrep som har mistet sitt vesentligste innhold